I kalde vintermåneder satte Batman og Drivern seg ned og tenkte på livets glade sider. Vinden blåste kaldt ute og tanken på frittfall fra høye objekter var en fjern tanke. Høye fjell, skjønne lolitas, kalde øl og passe oppvarmet vin var tanker som fikk det til å reise seg både her og der.

Etter et kjapt blikk på kontoen viste det seg at ingen av oss var godt bemidlet, men plastikk fungerer over hele verden! Billetter ble bestilt, men turen var dog langt unna. Beta og info om kjente objekter ble innhentet fra Ebbe, Håkon og andre dårlige venner som hadde banet veien for oss før.

I alle eventyr så går tiden fort og så i dette tilfellet. Plutselig var avreisedagen kommet og Drivern kom opp med den geniale ideen å drikke tett og holde seg oppe natta før avreise. Tidliger erfaringer har vist at reisetiden går unna når en sover seg gjennom med passe skallebank, og tømmermenn med lærlinger jobber som besatt i hodet for å bevise at Bygg-og Anleggsbransjens tid ikke er forbi.

Islandsk brennvinn sørget for at dette ble gjennomført og flyturen ned gikk, bokstavelig talt, som en drøm. Vi ble dessverre ikke møtt av hornorkester og lettkledde damer, men varmt vær og leiebil er helt ok. Med Drivern som kartleser og Batman i førersetet ble det en rimelig kaotisk tur før vi endelig fant veien ut av Milano. Arco var første mål for turen. Folk påstår at BASE er farlig, da har man ikke ligget i venstre felt på Autostradaen i Europa. Fy f.. de kjører som tullinger. Uansett, Arco dukket opp i det fjerne som en liten sollighøgd. Men på litt nærmere hold var den nok noe større.

Ebbe....du skal få juling for å gi oss så dårlig skisse av veibeskrivelsen!!! St. George er ikke en kirke, men en landsby...det kunne du fortalt oss! Vi tok den lange veien rundt og brukte MYE lengre tid enn 45 minutter. Men som vante fjellfolk fant vi exiten etter skummel ferd i bratt terreng og løv...

Dæven døtte...plutselig sto vi på exit, ferdig påkledd med årets første lange flytur foran oss. Tre-to-en-god-påske!! hææ...en overraskende nedtelling, men Batman hadde rett....det var påske og beste måten var bare å følge på. I bakhodet var det en stemme som fortalte meg at jeg måtte  huske å trekke tidlig for å rekke inn til landingsområdet, men det glemte begge. Enden på visa var at Batman måtte smyge seg ned mellom høye trær, mens undertegnede fant en glimrende spot. Endelig var ferien skikkelig i gang! Gleden etter noen øl, ble dog kortvarig. Taxi måtte rekvireres for å komme tilbake til bilen. Italiensk er ikke et kjent verdensspråk og kommunikasjonsproblemene endte med at vi ble kjørt til St.George (landsbyen og ikke kirken, der bilen vår sto). Etter å ha robbet oss for 45 Euro, kjørte den feite taxisjåføren (med tilnavntet "Fat Bastard") vekk. Da var det bare å dra frem GPS-en, gå i luftlinje gjennom mye snø og tenke på hvordan vi skulle påføre taxisjåføren mest mulig smerte....

I høvdingrådet ble det besluttet at den tungvinte logistikken ville komme i veien for dundringsen og ferden gikk videre til Lauterbrunnen i Sveits. Turen over gikk greit etter en natt i bil og dalen med de digge exitene viste seg om i en melkesjolade-reklame. Her har Freia-gutta vært og fått inspirasjon!
Etter en kjapp pakk, kjøp av billett til taubanen, meget lett gange til exit (45 min nedover!!!!!), var igjen på exit. The Waterfall (300 m) er hoppet MASSE og er såpass kommerst at det nå står et skilt der med advarsler om ditt og datt. En to-er ut der er ikke å forakte og med smil om munnen dundret vi ut i dalen. Dagene etter fikk vi med oss "The Moose" (500 m - en treer med en Yankiee som dukket opp på exit) og The Nose (4-500 m) før vi våknet opp til snø!! Hææ...med skallebank fra gårsdagens bursdagsfeiring av Drivern var dette ikke hva vi ønsket. Igjen ble høvdingrådet samlet og beslutningne om forflytning til Magland ble tatt. Ikke at vi visste hvor det var, men det årner seg alltid.

Ebbe, nå var skissen din mye bedre! Vi så noe som vi trodde lignet på en vegg på vei til Chamonix og tok av til høyre. Der åpenbarte det seg mye godteri for oss gutta. En plattform (170-180 m)og "The Tree" sto og ventet på oss. Drivern dundret først av plattformen, mens Batman lurte på hvordan slider oppe ville funke fra den høyden. Bedre å prøve tenkte den gutten og dundret ut...itte noe problem...skjermen åpnet seg med et smil...thank God for V-tec!....livet begynte nå å bli virkelig bra! Ganske fornøyd med dagen fant vi en skogsvei, usjenert og perfekt for overnatting i bil. Bortsett fra piker, ble det vin, sang (les dårlig radio med franske viser) og gode oster.

Hver morgen må startes med en kaffe og dagen etter var ikke noe unntak. Dessuten er pakkematte praktisk. Carrefour, et helvete stort kjøpesenter, ble brukt til innkjøp. Har man pakkematte, må det pakkes. Etter en liten diskusjon på valg av pakkested, ble en holdeplass valgt. Pakkematten ble brettet ut og vekter i form av stein ble valgt. Plutselig ser jeg Batman har et kroppspråk som tyder på ekstase og lyder som tyder på det samme, han holder opp en pose jeg har sett før....Viva la France...grønnsaker av beste sort ble funnet under en stein!!! Gud er god!! Alle bitre tanker om Lotto-kupongen som aldri slår inn ble raskt glemt. Hva er sjansen for å finne en pose med toppskudd under en tilfeldig stein på en tilfeldig valgt holdeplass? Statistisk Sentralbyår skal slite med den utregningen.....

Ekspedisjoner er noe som Batman og Drivern liker godt. Derfor hadde vi sett oss ut en vegg som vi kalte Carrefour (lå rett ovenfor Carrefour-kjøpesenteret - Kjøpesenter-navnet er jo allerede brukt). Etter en nydelig tur på et par timer, dog bratt, viste deg seg at folk hadde vært der før. Et tau ned til exit tydet på det. Vi gjorde våre tanker om at en flytur på over 1 km ville bli vanskelig med vinden som eksisterte da....Tre-to-en-viva-Magland!! Batman har det med rare nedtellinger...men dundret etter. Våre bekymringer med hensyn til vinden var berettiget. Under skjerm virket trærne store og alle landingspunktene mine steg..hmmm...jo...jeg kommer til å få løft bare jeg kommer forbi veggen...bekymret nå....YESSSS...jeg fikk løft i skjermen og samtidig så jeg at Batman sparket i et par kongler, men i god behold. Etter en slik skjermtur så var det på tide å roe nervene med hjemmelaget fredspipe og utenlandsk drivstoff.....uten å si for mye så er det godt Batman har ekstrem stor lagringskapasitet på sitt nyervervede digitalkamera...har aldri sett en fyr ta så mange bilder..dessuten smaker berlinerboller vanvittig godt!!

Høydepunktene dagen etter var en to-er fra plattformen og hopp fra "The Tree". Følelsen av å få piloten til kompisen din i trynet og sniking ut på en glatt trestamme til en råtten planke som skal være exiten, var god nok grunn til å nyte fredspipen atter en gang....

Ny dag, ny exit. Igjen brukte vi lengste vei til exit. Vanligvis tar anmarsjen tar 15 min i rolig gange. Denne gangen Magland-exiten som skulle være en 5 sekunder. Det skjønte vi ikke og dro 10 sek på første hoppet. Hvordan alle de andre klarte å lande inne var og ble et mysterium for oss. Plutselig dukket det opp BASE-hopper i hopetall fra alle verdens hjørner. Øl ble drukket og ytterligere flere hopp fra exiten ble utført. Høydepunktet var kanskje at begge begynte å få litt fart på Smoke-buksene. 11 sekunder var det beste vi fikk til, men da kom Batman med den geniale kommentaren "...jeg bare parkerer her", fordi det var det eneste han kunne få til mellom bygninger, høye trær og diverse harde gjenstander.

Turen gikk mot slutten og nesten ble vendt mot Milano igjen. Etter enda en overnatting i bil satte vi oss trøtte på flyet. Fy f...turen er den diggeste ferien på lenge. Alt gikk smooth, vi chillet helt og stresset ingenting. Kaffe om morgenen og ett hopp eller to om dagen. Kan en ønske seg mer!

Batman, takk for digg tur og flere turer blir det!

Drivern