Det har lenge florert rykter om at amerikaneren Carl Boenish ikke er basehoppingens far som tidligere anntatt. Nå er dette bekreftet. Basehopping har nemlig mye lengre historie, enn det som blir opplyst på de fleste basesider. Offheading.com i samarbeid med Se&Hør kan som den første siden avsløre at basehoppingen faktisk startet rett utenfor Mo i Rana i Nord Norge! De første hoppere var  domprosten Ajolf Kåre Haraldsen fra Bodø og hans bekjente polske altmuligmannen(og rakettforskeren), Wlodzimiesz Szczebrzeszczynski. De hadde selv sydd sine fallskjermer, og hadde gjennomført de første hoppa lenge før Lenin begynte å interessere seg for politikk..På bildet over ser vi disse to herrene utenfor deres Faldskærm Fabrig AS, som kan betraktes som basehoppingens vugge. Desverre ble basefabrikken sprengt under den andre verdenskrig, da regjeringen ikke kunne tillate at slik høyteknologi innen fallskjermhopping falt i handene på nazi Tyskland . Ajolf Kåre og Wlodzimiesz ble med "Gutta i skævven" (Må ikke forveksles med gutta på skauen), og siden har ingen sett noe til de.

There have been alot of rumors saying the american jumper Carl Boenish was not the true father of basejumping. Those rumors are now being confirmed. Basejumping has a much longer history than what is being told on many internet basesites around the world. Offheading.com (in cooperation with Fox News) is the first site that can unveal the untold history of basejumping. It all started outside the city of Mo i Rana in Norway! The first people to jump regularly from cliffs were senior rector Ajolf Kåre Haraldsen from Bodø and his polish acquaintance handyman (and rocket scientist) Wlodzimiesz Szczebrzeszczynski. They manufactured their own parachutes and jumped base long before Lenin got involved in politics...The picture shows those young gentlemen outside their Faldskærm Fabrig AS (Parachute Manufactory LTD), the cradle of basejumping. Unfortunately, the building with all equipment was put on fire in the very beginning of WW2, in order to prevent the nazi Germany from taking over the secrets of base parachuting. Ajolf Kåre and Wlodzimiesz went to the woods to hide themselves, and nobody has seen them since...

Ideen om hopping fra faste punkter oppsto ved lunsjbordet over litt for mange kopper med trønderkaffe(for de fleste kjent som karsk).

The idea of jumping from fixed objects arose during a lunch, after consuming too many cups of the well-known "trønder" coffee (karsk).

 

Det gjaldt å tenke fort, helst før rusen forsvant og tømmermenna meldte sin ankomst!

It was important to think fast, before the pleasant booze intoxication turned into painful hangover!

 

Hvordan skulle fallskjermene se ut, hvilke farger skulle man bruke og hva skulle man ha på seg under selve hoppet(..ja, de var litt forfengelige..)? Spørsmåla kom på løpende bånd...Det ble både 5 og 6 kopper til..... 

How should the parachute look like, which colors will be the best ones, what to wear during the jump? Many questions arose.....5 cups of karsk.....6 cups of karsk....

 

.....så var tiden inne for å sy den aller første baseskjermen, som for øvrig fikk navnet Reven, noe som kom av at syinga krevde masse tålmodighet og kreativitet,og diverse substanser ble inntatt for å gjøre syjobben mere interessant. Derav navnet på skjermen...

Then, finally the sewwork started, and the first basechute was about to be made. They named it Reven (norwegian: fox, also used as slang for hashish), because the work was very demanding and creativity was needed, so rev(fox/hash) was smoked to chill down and find up new solutions.

 

Her kan man se Ajolf Kåre Haraldsen i full sving. Maken til arbeidsglede og innlevelse skal man lete lenge etter.

Here, you can see Ajolf Kåre Haraldsen by the sewing machine. His dedication and passion for work was exceptional.

Oj sann. Der ble to seller syd sammen igjen...Men å sprette opp hele jobben, og starte på nytt er det vel ingen som gidder i en slik tilstand. Det får vel klare seg med 7 seller mot de planlagte 9. To seller fra eller til, pyt pyt...

Oops, Two cells sewed together again, but to disembowel the cells and start over again was not an option considering the heavilly toxicated worker. Anyway, that was of minor importance, 9 or 7 cells, it would be an opportunity to try both since Wlodzimiesz was going to make a 9 cell himself.

 

Å få alle linene til å bli like lange var ikke det enkleste oppdraget, spesielt med en god del polsk wodka innabords! Her kontrolerer Wlodzimiesz Szczebrzeszynski lengden på linene for ente gang. Ikke så enkelt når man ser dobbelt og det svinger kraftig i hodet....

To make all the lines have equal length was more difficult than one might think, especially after drinking quite a lot of polish vodka! Here, you see Wlodzimiesz Szczebrzeszynski checking the length of the lines once more. A demanding job when you see double and it's hard to stand upright..

I påvirket tilstand var det ikke like enkelt å konsentrere seg om bare syjobben, spesielt når det kom vidunderlyder ut av gramofonen. Hjernen var meget mottagelig for slik stimulanse etter en stor frokost med space-cookies...

While intoxicated, it was hard to focus on the sewing. Beautiful sound coming from the gramophone didn't make it easier. The brain was very receptive for sonic stimulation after a large breakfast consisting mostly of space cookies...

Eiolfs talent som musiker kan vel diskuteres, men innsatsviljen var det ikke noe å si på.

Eiolf's talent as a musician might be questionable, but he was high in spirits..

Det var nok ikke bare musikk som var av interesse på denne tiden. Babes og sex var desverre mangelvare utpå bygda. Men nå skulle de finne opp noe som var minst like bra som babes og sex. Og hva er mest naturlig å kalle en aktivitet som erstatter behoved for BABES og SEX??? BASE, selvfølgelig!!!

Music was not the only interest and distraction at the time. Babes and sex was a rarity in rural Norway. But now, they were about to invent something that would be at least as good as babes & sex. The name BASE was born, something that could compensate for the lack of, and a crossbreed between BAbes and SEx!!

Så var tiden inne for å prøve ut det man hadde klipt og sydd de siste månedene. Karskkoppene ble erstattet av karskbøtter timene før de aller første hoppa, da både Eiolf og Wlodzimiesz var enige i at man måtte forebygge eventuelle bruddskader som kunne oppstå under vågestykket, ved å bli kanon fulle. Alle vet at er man full så har man mindre sjanse for å knekke bein i kroppen ved fall, enn når man er edru! Det viste pionerene å benytte seg av... 

After several months of work it was time to try the parachutes. Karsk-cups were replaced by karsk-buckets hours before the initial jumps, since Eiolf and Wlodzimiesz agreed that in order to prevent possible fractural injuries due to the highly risky nature of jumping off cliffs , they had to be totally drunk. Everybody knows that when you're drunk, the chances to brake bones due to a fall, are a lot smaller than when you're sober! The pioneers had this knowledge and used it..

Her ser vi det første basetegnet (basehilsen), VVV som Eiolf presenterer på bildet. Det står for Vini - Vidi -Vici (fra latin: Vi kom - Vi så - Vi vant). Det hersket lenge forvirring rundt tegnet da det ble satt ut rykter om at gestikulasjonen viste WV ikke VVV og symboliserte basehopperenes favoritt bilmerke, WolksVagen (de første basemobilene). Senere ble tegnet forenklet, of man kunne vise det ved bare å bruke fingrene (ikke begge armene som på bildet). Man ser fortsatt spor etter disse interne tegna idag blandt noen av basehoppere, og fallskjermhoppere. Spesielt wannabisene bruker disse tegna flittig...

This is the first base-sign (base-greeting) ever photographed. The sign shown by Eiolf stands for Vini - Vidi - Vici (from Latin: I came, I saw, I conquered). For a long time the sign has been a subject for confusion. There are unfounded rumours suggesting that the gesticulation symbolize WV (not VVV), an abbreviation related to basejumper's favourite car-brand, WolksVagen, which manufactured the first basemobiles. Anyway, later, the sign was simplified and required only two fingers to be used, not both hands as we see on the old picture. Today, we can still see mutations of these secret signs used among some of the basejumpers and skydivers. These derivates are especially popular among wannabes...

 

Her ser vi Wlodzimiesz tester ut en ny type container, med borrelåsklaff, like før krigen. Da borrelåssystemet har en "han-del" og en "hun-del" (så de sitter sammen, som guttetiss i jentetiss) ble riggen kalt for Per i Gry (Perigry). Det eksisterer en teori om at mange år senere fant noen hoppere fra U.S.A. gamle detaljerte tegninger av dette utstyret, og det ble etterhvert masseprodusert under det mistenkelig like navnet Perigee...

Here, you can see Wlodzimiesz testing a new type of container, with so-called velcro shrivel flap, just before the Second World War. Since the velcro-system is composed of a "male" and a "female" part ("a dick in a chick"), the container was called Per-i-Gry (Per and Gry are two norwegian names,"i" means in[side]...). There is a theory that the ancient blueprints for this container, designed by Eiolf and Wlodzimiesz, were retrieved by some American jumpers, and later mass-produced under the name "Perigee".....

Dette er de siste bildene som ble tatt av Ajolf Kåre Haraldsen og Wlodzimiesz Szczebrzeszczynski, før de forsvant ut i skogen....

These are the last pictures of Ajolf Kåre Haraldsen and Wlodzimiesz Szczebrzeszczynski, taken before they disappeared into the woods.

Bildene og teksten er hentet fra den første norske boka om basehopping :  "Nordmen er best, og hopper mest". Til høsten kommer det en filmatisering av historien. 

The documents (text & pictures) have been borrowed from the first norwegian book on basejumping: "Nordmenn er best og hopper mest" which can be translated to "Norwegians are best and jump most". Later this year, there will be made a film of this story.